I 1868 utviklet Hyatt et plastmateriale han kalte celluloid. Celluloid ble oppfunnet av Alexander Parkes i 1851. Hyatt forbedret det, noe som gjorde det mulig å bearbeide til ferdige former. Hyatt og broren Isaiah patenterte den første sprøytestøpemaskinen med stempel i 1872. Denne maskinen var relativt enkel sammenlignet med de som ble brukt på 1900-tallet. Den fungerte egentlig som en gigantisk kanyle. Denne gigantiske nålen (diffuseren) injiserte plast i en form gjennom en oppvarmet sylinder.
Den andre verdenskrigen på 1940-tallet skapte en enorm etterspørsel etter rimelige, masseproduserte-produkter.
I 1946 bygde den amerikanske oppfinneren James Watson Hendry den første sprøytestøpemaskinen, som muliggjorde mer presis kontroll av injeksjonshastigheten og kvaliteten på de produserte artiklene. Denne maskinen tillot også grundig blanding av farget eller resirkulert plast med virgin materiale før injeksjon. I 1951 utviklet USA den første sprøytestøpemaskinen med skrue-, som ikke var patentert, og denne enheten er fortsatt i bruk i dag.
På 1970-tallet utviklet Hendry den første gass-assisterte sprøytestøpeprosessen, som tillot produksjon av komplekse, hule produkter med rask avkjøling. Dette forbedret designfleksibiliteten og styrken og-sluttproduktproduksjonen av deler, samtidig som produksjonstid, kostnad, vekt og avfall ble redusert.
